Folkens, det går litt bedre. Da mener jeg ikke at det går noe fortere eller lettere på selve løpinga, men at jeg iallfall kommer meg ut. Jeg tok Vildes kommentarfelttips alvorlig, og lå på sofaen i tre dager. Og så var jeg klar til å jogge litt igjen. Jeg er fortsatt jææævlig sur sånn i hverdagen, da. Så denne uka har sett sånn ut:
- Mandag: 45 min jogg + litt planking.
- Tirsdag: Moderat intervall. 3 x 10 min, 2 min pause. 55 min til sammen.
- Onsdag: Hviling.
- Torsdag: Hviling.
- Fredag: Hviling.
- Lørdag: 50 min joggings i frosten.
- Søndag: 55 min joggings.
Det er lett å glemme at man må hvile hjernen iblant også. Ofte tenker jeg på løpinga som hviling for hjernen, men det er ikke sant når det blir veldig tiltak å løpe. Da må jeg liksom bruke for mye vilje på å komme meg ut, til at jeg har noe mer igjen til resten av livet. Fordelen med å ligge på sofaen, er jo at hvis man har en dårlig fot, så får man hvilt den samtidig.
Her er forresten en update på foten: Det går ok. Den blir bedre i museskritt, men museskritt er faktisk den eneste måten å bli bedre på. Jeg masserer og tøyer og teiper. Prøver meg litt fram meg løpinga, hva som funker og ikke. Sånn må det bare være nå.
S